Du må være logget inn for å få tilgang til forum. Du kan gjøre det her
Forfatter
Melding
05. august 2008 22:29:11
uff. må bare klage litt. jeg har en irriterende mor. jeg sliter jo, som dere også, med å få sove enkelte netter, og har dager da jeg er verre ang. smerter enn andre dager. vet dere hva min mor sier, hvis jeg er så dum å klage på at jeg er vond? "å, det er sikkert bare psykisk." "du får vel ikke sove fordi du tenker på ditt og datt. " "du er vel kvalm og vond fordi du tenker for mye..." "du må komme deg tidligere i seng" "du må stå opp tidligere" osv. det virker som at hun mener at alle mine plager er selvforskyldt. jeg har søstre, som er friske. og hvis hun sier at i dag er "laila" kvalm og føler at hun brygger på noe, så slenger jeg kanskje tilbake at "kanskje hun tenker på for mye, gruer seg til et eller annet". og da svarer min mor; "ånei, det er flere som er syke i omgangskretsen, så det er sikkert noe som går..." min mann sa i går da jeg beklaget meg til ham; det beste er nok å ikke fortelle hvor vondt jeg har det, ikke klage. så slipper jeg å irritere meg over dumme kommentarer. det tror jeg faktisk jeg skal prøve..
06. august 2008 06:54:04
Hei
Dette hørtes ikke noe ålreit ut for noen av dere
ha det sånn i hverdagen. Hvor gammel er du? Hvis
ok jeg spør. Har du diagnosen fm?
Siden det ikke hjelper si noe til henne, kansje du kunne
skrive det ned la henne lese det uten att du er tilstede
akkurat da??. Blir jo veldig anspent i hverdagen da skal
være sånn mellomder, og det hjelper ikke på smertene da.
Ønsker deg lykke til
06. august 2008 19:57:43
Jeg vet utrolig godt hvordan du har det. Min far er blitt sånn etter at min mor døde. Jeg fikk vite at jeg kan dø i ung alder av trøbbel med blodet mitt som fører til blodpropp. Dette ville jeg fortelle pappa samtidig som jeg ville fortelle han at jeg hadde FM. Ja, en ting er sikkert. Dette kom ikke frem. Han ville ikke treffe meg en gang. "Du må ikke være så dramtatisk" var svaret jeg fikk. "Kan du ikke si det over telefon er det nok ikke no å snakke om". Så jeg skjønner deg meget meget godt.
Har ikke no råd. Kanskje det hjelper å holde litt avstand en stund? Aner ikke hvoran det er mellom dere så du vet det aller best.
Vil bare gi en kjempe klem!!
06. august 2008 20:17:14
jeg er 37 år. har vært gift i 15år. flyttet hjemmefra da jeg var 16. hadde ikke noe godt forhold til min far. og kanskje ikke det beste til min mor heller. men vi har det helt ok nå. vi er på telefonen med hverandre så og si hver dag. har også tenkt at jeg bør holde litt avstand en stund, for jeg blir så lei meg av slike kommentarer og at di mistror meg. jeg har forresten hatt diagnosen fm nå i 16 måneder.
har et eksempel på hva min mor sier til meg:
jeg har veldig problemer med å få sove om kvelden, og har funnet ut at jeg legger meg ikke før midnatt, fordi da blir jeg liggende og vri meg. jeg legger meg når jeg er skikkelig trøtt, sånn mellom midnatt og 02.00. dermed blir jeg også liggende en stund utpå formiddagen før jeg klarer å stå opp. dette kritiserer de meg for, har mast om dette lenge. men for noen dager siden så hadde de besøk av en fjern slektning, han har visst også fm. og han kunne fortelle at han la seg aldri før midnatt, heller nærmere kl 03.00 hver natt. da sa moren min til meg etterpå: å, ja så da er det noe i det, at det kan være et problem å få sove...hun fikk visst en aha-opplevelse-. synd at hun må høre det fra andre før hun kan godta mine problemer.... uff, nei. jeg må slutte å klage på mine foreldre. de er nå gode i bunn, allikevel. det er nok bare jeg som tåler ekstremt lite for tida....
06. august 2008 22:28:04
Hei Maria
Jeg kjenner meg litt igjen, og jeg vet hvor frustrerende det kan være. Jeg vet ikke om jeg har noen råd ti deg, men jeg kan jo fortelle litt om hva jeg tenker ang min situasjon
Jeg har verdens mest fantastiske mamma, men hun irriterer meg iblant likevel. Gjør ikke alles foreldre det? Og søsken? Jeg har også verdens beste søster, men vi krangler likevel, hehe.. men vi forstår hverandre så utrolig godt, og det er så utrolig deilig!
Men tilbake til mamma. Frustrasjonen min går på akkurat det samme som du forteller om, og det der med leggetid og tidspunkt for å stå opp, det har jeg hørt masse mas om. Jeg også legger meg sent, mellom 00.00 og 02.00 her også, og jeg også sover lenge utpå formiddagen, kan våkne i ellevetida og likevel være skikkelig stuptrøtt!! Mamma sier gang på gang at jeg må prøve å snu døgnet, dersom jeg prøver litt og litt, legger meg litt tidligere for hver dag, så vil det gå bra sier hun, og da vil jeg føle meg myye bedre!! For det er nemlig bare på grunn av døgnrytmen min at jeg føler meg sliten og har smerter, sier hun... Jeg dåner mer og mer når jeg får denne leksa, men har lært meg å si "ja da" også ikke legge noe mer i det.. For det hjelper ikke protestere, for hun er eldst og hun vet best..
En annen ting er dette med sykemelding og dette med å ikke klare å vaske og lignende. Hun sier at det var helt andre tider før i tiden, da måtte man stå på uansett. Hun har nesten aldri vært borte fra jobb selv om hun har hatt masse plager med ryggen opp gjennom. Og hun klarer seg jo, som hun sier, man må jo gå på jobb og man må jo vaske!! Man har ikke noe valg. Hvis jeg sier at jeg ikke klarer å vaske denne uka fordi jeg har så mye smerter, så sier hun bare "ja jeg har vondt i ryggen jeg også, men vaske må jeg likevel..!" Hun skjønner ikke hva det er med den yngre generasjonen som sykemelder seg i hytt og pine, folk klarer jo ingenting lengre, sier hun..
Så jeg har slitt endel med å få forståelse for dette med fm, og vi er såpass nære at det er viktig for meg å få forståelse fra henne. Det rare er at innimellom glimter hun til, og det er så utrolig deilig, et øyeblikk med forståelse!! Men så er det igang igjen, må bare ikke finne på å syte til henne..
Men når det er sagt så er det så mye fantastisk i henne også, det veier opp for alt det andre som er frustrerende. Hun har støttet og hjulpet meg på mange andre områder, på de områdene hun klarer å hjelpe. Og jeg er henne evig takknemlig
Jeg tenker som så at det alltid fins årsaker til at mennesker er som de er, og det fins nok en årsak til at mamma ikke klarer å forstå meg helt. Hun hadde det nok tøft i sin oppvekst, jobbet mye og stod på, sånn som de fleste i hennes generasjon. Hun er tøff, hun er et rivjern som står på hele tiden. Jeg har prøvd å lære henne å slappe av, men det er vanskelig. Så hun er den hun er, og utfra det så gir hun råd, og jeg vet at alle rådene hennes er velmenende selv om jeg blir frustrert til tider. Jeg tror hun prøver å "tøffe" meg opp sånn at jeg skal takle smertene bedre.. "Alle har vel sitt å stri med", sier hun.."men noen fokuserer mer på smerter og problemer enn andre.. kanskje jeg ikke har lært dere (jeg og søstra mi) å bli tøffe nok"..
Jeg har lært meg å ikke tenke så mye på det, jeg later heller som om jeg tar til meg rådene for hennes skyld, for da føler hun at hun har hjulpet meg og da blir hun glad Hun sa til meg en gang at hun alltid har vært vant til å ordne opp i problemene til søstra mi og meg, men etterhvert som vi ble voksne så dukket det opp problemer som hun ikke klarte å fikse. Og dette ble hun så lei seg av, hun vil jo at vi skal ha det bra. Så jeg tror nok at deler av problemet ligger her, hun klarer ikke å fjerne min fm, men hun gir ikke opp likevel og kommer med råd som hun sikkert innerst inne vet ikke funker, hun vil bare så gjerne hjelpe..
07. august 2008 16:13:47
Jeg skjønner hva du mener. Det er vel sånn mitt forhold til pappa er Maria. Det er vondt når ting ikke fungerer bedre, men det får så være.
Det viktigste er at du selv finner en rytme som passer for deg. At man har ektefelle som forstår betyr alfa og omega (selv om min har en tendens til å glemme).
Og så må man kanskje bare bite tenna sammen og ikke si for mye av det som plager en for å slippe kommentarer. Men at det er lett, nei det sier jeg ikke.
07. august 2008 21:31:52
Måå bare unnskylde for mitt lange innlegg, skriver så langt noen ganger, ordene bare detter ut.. ingen er jo interessert i høre mine lange tanke- foredrag... sorry..
Det er som tvillingmamma sier, det er virkelig ikke lett det der med å få forståelse, av og til hjelper det å få klage litt her inne, så bare klag i vei, Maria
Håper det bedrer seg for deg etterhvert.
Klem
07. august 2008 22:27:15
til susanne. jeg synes det er interessant det du skriver, så bare fortsett å skriv lange innlegg!
07. august 2008 22:41:03
Susanne
Skriv så mye og så lange innlegg du vil.
Vi er her for hverandre vet du
