Du må være logget inn for å få tilgang til forum. Du kan gjøre det her
Forfatter
Melding
29. juli 2008 00:38:21
hei.
jeg har noen sprøsmål til de der ute med fm og barn.
jeg og samboern min snakker om å få barn og da lurer jeg på litt i forhold til fm.
vil jeg bli verre etter en fødsel?
kan barne arve sykdommen?
er det noen komplikasjoner som kan skje?
vil et svangerskap bli vanskeligere for meg når jeg har denne sykdommen?
håper noen der ute kan dele noen erfarninger med meg.
29. juli 2008 06:42:20
Velkommen til oss
Kosli dere tenker på det da
Min fm slo fullt etter svangerskapet mitt var over,
og har blitt mye verre med årene.
Kjenner andre som har blitt bedre.
I selvesvangerskapet hadde jeg lite smerter.
Ingen komplikasjoner forbindelse med fødselen
pga fibromyalgien.
De sies att ligger noe arvelighet i fm, I mange familier
er det mye av det.
Det som kan forverre fm,n etter svangerskapet er jo
att du ofte blir sliten og stresset da en har unger.
Skjer mye hele tiden. Jeg reagerer veldig på stress
Det er verdt det skal jeg love deg
Jeg ble 100 prosent varig ufør som 25 åring. Jeg
har både diabetes type1, bipolar lidelse, nevrologisk-
tilstand og fm,n som gjorde dette.
Sett igang dere, og lykke til
29. juli 2008 10:36:27
Bare sett i gang ! Svangerskap fødsler og barn kan være slitsomt uansett, men verdt hvert sekund !
Selv hadde jeg ingen plager i svangerskapet som jeg kan gi fibroen skylda for, og jeg ble ikke verre. Husker at jeg kanskje var litt mer trøtt enn andre de første dagene etterpå, litt i svime når jeg måtte opp på natta, men pytt.....
Ja, fibro kan være arvelig, men ingen andre i min familie verken oppover eller nedover har det. Mine etterkommere er kjernesunne alle sammen.
Lykke til !!!!!!!
06. august 2008 20:08:06
Så koselig at dere gjerne vil ha barn!!
Jeg fikk noe allmenlegen min mente var senebetennelse da eldstemann var 7-8 mnd gammel. Dette tok veldig på. Ble ikke henvist videre. Det roet seg da han ble eldre. Vi mistet et barn og livet gikk normalt videre. Så ble jeg gravid med tvillinger. Det beste svangerskapet tross farer, komplikasjoner, fødsel satt i gang før tiden +++ Da ungene var 1 år hadde jeg det bra, men litt vondt i kroppen. Trodde jeg bare var sliten. Da ungene var 1 1/2 år gamle oppsøkte jeg lege, men intet skjedde. Hadde pratet om dette flere ganger før, men aldri fått no hjelp. Kommunene fikk ny lege og jeg stormet opp hit. 3 uker etter var jeg på sykehuset og fikk diagnosen!!!
Ja jeg har masse smerter i perioden. Ja jeg er sliten av ungene. Nei, jeg har ingen som vil eller kan hjelpe meg anna enn mannen da.
Ville jeg vært foruten? Nei!!! Jeg ville gjerne hatt flere barn, men har fått vite at sjansene for å overleve for meg er liten pga annen diagnose så det er uaktuelt. Men jeg ville nok aldri latt sykdommen stoppe meg nei. SÅ ille er det ikke Man gjør mye for kjærligheten og unger er utrolig flinke til å tilrettelegge når de skjønner at det ikke kan gå i den vanlige tralten har jeg oppdaget. Og det gir meg mulighet til å gi barna mye mye mer så mye oftere for jeg får oftere bedre perioder enn dårlige!
Mamma fikk diagnosen da jeg var 12-14 år gammel. Min søster var 4 år yngre. Aldri vært no problem med barn for henne heller selv om ho slet hele livet med smerter og ikke fant diagnosen før ho var 42-44 år gammel.
Det er absolutt verdt å få barn. Du kan jo tidlig legge ting til rette med tanke på barnepass og barnehage. Hadde jeg fått diagnosen litt tidligere så ville jeg hatt tvillingene inn en dag i uka også, men de får gå hjemme sammen med meg i år også
06. august 2008 20:20:04
jeg hadde ikke latt fm hindret meg fra å få barn, hvis jeg var deg.