Min historie..

04. februar 2011 19:12:14

I en alder av 10 år begynte jeg å merke at jeg hadde store smerter i anklene og knærne mine. Legene konkluderte med at jeg hadde ankelskader og det var det. Dagene gikk og smertene ble større og større. Jeg ble sendt inn til operasjon 3 ganger, og hver eneste gang ble det bare verre. Det ene førte til det andre, og de mislykkende operasjonene førte til at jeg fikk skader i nervene mine og fikk en nervesykdom som gjorde at sentral nervesystemet mitt ikke funket. Etter utallige dager på krykker og maange timer hos både fysioterapaut og kiropraktor måtte noe gjøres. Jeg ble stadig verre, og smertene begynte å vandre rundt i kroppen. Jeg slet veldig, og hadde forferdelig vondt. Jeg gikk idrettsfag på videregående og var en aktiv jente som spilte både fotball og håndball. Jeg merket selv hvor ofte jeg hadde vondt, og ble svært redd for å virke sutrende og at folk skulle mene at jeg var en hypokonder.. Jeg begynte i jobb etter videregående som en assistent i en barnehage og de første måndene gikk kjempe bra. I oktober i fjor fikk jeg igjen svært vondt i hele kroppen, og jeg kjente smerter i kroppen jeg aldri før hadde kjent. Jeg ble sykemeldt i 5 måneder og kunne i perioder være sengeliggende i flere uker. Noen ganger var det så ille at jeg måtte ha hjelp til å gå på do, til å spise og tilogmed kle på meg selv. Mammaen min som er svært engasjert og støttende tenkte at nok er nok, og dette er ikke normalt for en 19 åring.. Ho tok kontakt med flere leger osv, og jeg ble tilslutt sendt til en revmatalog. Hun ble veldig sjokkert over legene jeg før hadde vært til, og hun var ikke i tvil om at det var fibromylagi jeg hadde. Jeg ble deretter sendt rundt til flere leger, og alle var helt enige, det var uten tvil fibromylagi jeg hadde. Selv om det var trist og sjokkerende å få diagnosen, var det samtidig godt å endelig få vite at det hadde feilet meg noe hele tiden, og jeg var ikke bare suttrende. Men nå sa hode mitt og nok, etter 10 år med et smertehelvette, var jeg lei. Jeg var svært langt nede, og klarte ikke på det tidspunkte å se noe positivt i det hele. Jeg gikk til psykolog, noe som hjalp veldig! Det er å anbefale på det sterkeste, det blir anderledes enn å snakke med sine nærmeste om det, samtidig slipper man å føle at man hele tiden belaster de rundt seg om smertene man har.

Nå er det 1 år siden jeg fikk diagnosen. Smertene er der hver eneste dag, men det varierer i hvor sterke de er. Jeg har begynt på førskoleutdanningen i Trondheim, noe som betyr at jeg bor 50 mil hjemme i fra. Det har vært tungt å begynne på skolebenken igjen, men har heldigvis noen rettigheter i forhold til fravær osv. Men det er tungt å være i denne situasjonen og ikke ha familien sin rundt seg når det er som værst. Jeg går til en biopat og en ostopat, jeg går på en svært streng diett for å minske smertene, og jeg går daglig på medisin. I løpet av en måned er disse kostnadene oppe i en 6000.... Før en student som faktisk får 6600 i stipend hver måned er dette svært vanskelig. Heldigvis har jeg en familie som er svært støttende, og har faktisk råd til å hjelpe meg med å ikke bi frisk, men i hvertfall friskere..

Fibromylagi er en vanskelig sykdom å ha, fordi vi ikke har noen rettigheter, noe jeg synes er forferdelig dumt. Jeg var selv langt nede, og hadde tilogmed diagnosen depressiv. Men har innsett at dette er noe jeg må leve med resten av livet, og jeg kommer ikke til å få det livet jeg hadde forestilt meg. Det er vanskelig å være en 20åring som må leve med dette, og ikke få være slik som vennene mine er. Jeg har ikke energien de har, jeg klarer ikke å feste like mye eller være så sosial. Det er tungt..
Men man må bare gjøre det beste ut av det, og tenke på at det er mange i denne verden som har det langt verre enn oss. (selv om det ikke minsker våre problemer, så handler det om å se ting i et perspektiv)

Det som ikke dreper deg, gjør deg bare sterkere

Helene, 20 år. Trondheim

Helene Øyhus

06. februar 2011 18:18:41

Hei

Sterk historie du har, alikevel positivitet
i den, ønsker deg lykke til videre også

Heidi K
heidi.konstanse@bybrua.net