Venner

18. november 2008 13:11:12

Hei alle sammen
Jeg har fortsatt ikke fått lest så mye her inne, det er så mye som skjer nå, i tillegg til at jeg må hvile mellom alle "slagene".
Men jeg hadde lyst å ta opp igjen et emne vi har snakket om tidligere, ang venner. Har lyst å få ut litt tanker i forbindelse med dette, kanskje dere har tanker som hjelper meg å klarne hjernen litt

Jeg har kommet meg litt videre i denne sammenheng nå, syns jeg. Jeg har blitt flink til å si nei til å være sammen med venner som ikke gir meg noe, venner som suger energien ut av meg, eller venner som har skuffet meg sterkt etter at jeg ble sykemeldt med muskelsmerter. Dette var tøft i starten, jeg slet med mye dårlig samvittighet, for jeg har alltid vært der for alle som trenger meg. Jeg har også vært mye lei meg fordi venner har skuffet, og i tillegg har jeg brukt mye tid på å tenke over om disse følelsene stemmer med virkeligheten, om det bare er jeg som føler med sviktet uten at det er tilfelle. Jeg har tenkt mye frem og tilbake, hvem skal jeg beholde som venner? Hvem trives jeg sammen med? Jeg orker nemlig ikke ha like mange venner som tidligere, jeg vil bare ha nære venner som jeg liker ekstra godt.

Nå er jeg der bare for de som har vært der for meg gjennom denne sykemeldings- tiden. Og jeg holder dører åpne for nye venner. Men så til de tankene jeg har hatt i det siste;

Jeg møter mange gamle bekjente etter at jeg flyttet tilbake til min hjemby, noe som virkelig har åpnet dørene for nye venner. Men nå er jeg såå redd for å at de jeg tar opp kontakten med er av samme "ulla" som de vennene jeg nå unngår, og er redd for å måtte gjennom hele prosessen en gang til, noe som ikke føles bra. Man blir jo helt paranoid.. Og jeg mener ikke at trenger å være dårlige venner, men jeg tenker mye på om jeg er en god match med de jeg treffer, om vi kan "nå" hverandre og skjønne hverandre, være der for hverandre.

Jeg syns det har vært så vanskelig å si nei til mine gamle venner som har såret meg, de skjønner jo ikke at de har såret meg, de er jo bare seg selv. De blir fornærmet når jeg sier nei til dem og ja til andre. De vet jo at jeg har et sosialt liv, bare ikke med dem lenger. Det har vært vanskelig det der.. Spesielt når jeg fortsatt er venn med en eller to i den gamle gjengen..

Selvfølgelig må man bare treffe masse nye venner og finne ut om man kan bli gode venner, men er det da ok å si nei til å møtes igjen hvis man føler det ikke "klikker"? Eller blir man bare dratt inn i flere "dårlige" vennskap på den måten?

Hahaha, må le litt nå, skulle jo trodd at jeg snakket om sjekking og flørting Men det føles jo nesten litt sånn nå etter jeg endelig har blitt "kvitt" de vennene som ikke ga meg noe...

18. november 2008 20:42:06

Hei Ingunn


Tror faktisk ikke det er så dumt å bare skygge unna, det er sikkert beste måten å gjøre det på. I noen tilfeller funker det kjempebra. Men når de man prøver å skygge unna fortsetter å ta kontakt, og tydelig viser at de er fornærmet, så er det vanskelig.

Trist å høre at du har hatt så dårlige vennskap opp gjennom oppveksten Men ikke gi opp, det er aldri for sent å finne virkelig fantastiske venner!! Ingen vet hva som skjer rundt neste sving

Jeg tror at det ofte er tilfeldig hvem vi møter og hvem vi blir venner med, og det er tilfeldig hvem som vil føle seg utenfor og hvem som vil være "toppen av klanen" i en vennegjeng eller i en skoleklasse. På barneskolen hadde jeg det litt sånn som du, jeg var venninne meg de "tøffeste" i klassen (sier tøffeste, for det var de som tilfeldigvis var mest populær i klassen, uten at jeg skjønner hvorfor igrunn..) Men jeg var så stolt fordi jeg var en del av den gjengen, men jeg var ikke like populær som de andre, jeg var mer beskjeden, turte ikke snakke så mye som dem, var usikker. I tillegg var jeg så lav, alle de var superhøye og lille meg ved siden av gjorde meg mer usikker. Og den følelsen var ikke god.. Jeg var sammen med dem pga fasaden, men jeg trivdes jo ikke sammen med dem..

Men etter hvert så fant jeg nye venner på ungdomsskolen og videregående, venner som jeg trivdes sammen med den gang, kanskje fordi jeg følte meg likeverdig hos dem, jeg hadde hatt et så dårlig utgangspunkt fra barneskolen i forhold til venner at jeg ikke krevde så mye av et vennskap.

Men når jeg begynte å studere, da fant jeg mine virkelige venner. Traff så mange fantastiske mennesker som jeg elsker over alt på jord! De bor ikke i min by, de bor langt unna, men vi har stadig kontakt
Det er vel derfor jeg seg at mine gamle venner ikke matcher meg like bra, fordi jeg har vært så heldig å oppleve masse herlige vennskap i løpet av studiene. Så flyttet jeg hjem til hjembyen igjen, og da var de gamle vennene der med en gang. Men jeg trivdes ikke med dem lenger, ikke alle iallefall. Så jeg sluttet i klubben vår (jeg sa det var fordi jeg ikke var i form til å orke å komme på klubb). Men nå når jeg har vært mer sosial, så blir de fornærmet fordi det ikke er dem jeg finner på ting sammen med, men jeg har funnet meg noen nye venner som er gamle bekjente, og disse trives jeg bedre sammen med.

Så til mitt dilemma;
En av venninnene i klubben vår har jeg fortsatt god kontakt med, og dette ønsker jeg å fortsette med. Jeg driver å planlegger nissefest i begynnelsen av desember (JIPPI!!), men sliter med hvem jeg skal invitere.. Jeg orker ikke for mange, vil bare ha de nærmeste venninnene, de jeg har fått mest kontakt med etter at jeg flyttet hjem pluss ei kjempegod barndomsvenninne. Også vil jeg så gjerne at hun ene fra klubben skal komme siden jeg har så god kontakt med henne.

Men hva sier resten av klubben da?? Ryktene går og de vil bli så sure.... Og jeg vil jo ikke utelate noen heller, men hvorfor skal jeg invitere de som har skuffet meg, de som jeg ikke trives sammen med lenger? Det er faktisk vanskelig for meg dette, selv om det sikkert virker barnslig på mange av dere....
Det vil være helt unaturlig å ha en sånn nissefest uten den ene venninna i klubben som jeg vil invitere, men hvordan ta med den ene og ikke de andre....? Men da blir vi virkelig altfor mange....................

Syns dere jeg er rar nå?

18. november 2008 21:07:05

Hei Susanne

Vet fra tidligere tråder at du sliter med tanker om dette...

Fikk lyst til å komme med tips til deg ang Nissefesten (så gøy at du orker d forresten!):
Be henne som du ønsker å ha med og skyld på plassmangel - hvis d er mulig da...

Ha-ha: du kan jo si d kommer til å være så mye mus og katter på låven... Og kjelker og gavesekker og ski og reinsdyr etc etc For er d ikke d er d vel ingen Nissefest ha-ha

Ha en fin kveld Susanne

19. november 2008 05:13:50

Etter jeg gikk ut av grunn skolen beynte
jeg få nye venner og bekjentskap,
Mye takket være kjæreste jeg hadde den gangen
gradvis etterhvert har det
blitt nye og flere venner og bekjente.
Mens andre har jeg ingen kontakt med lenger.

Kun ei fra barne/ungdoms skolen har jeg
litt sms kontakt med ei. Ellers ingen andre

19. november 2008 12:01:04

Jeg var veldig ensom ut grunnskolen
hadde ingen nære venner. Bare ble
sånn naturlig att d avar ferdig der hadde
ikke mere kontakt.

19. november 2008 13:11:29

Kjære Susanne.

Det virker som dette betyr mye for deg, og at du er en person som vil alle vel og er redd for å såre noen. Det er kjempevanskelig å gjøre alle til lags. Tror rett og slett du bare må ta hensyn til deg selv, da du bruker veldig mye energi på dette. Og det gjør deg ikke noe godt.

Vet at dette er vanskelig, men jeg har vært i lignende situasjoner og da har det vært snakk om familiemedlemmer som har blitt fornærmet og følt seg utelatt. Jeg kommer selv fra en stor familie med mange søsken som igjen har sine egne familier, og da måååå man sette grensen et sted når det gjelder sammenkomster.

Min mor er litt som deg, Susanne. Hun har vanskelig for å si nei av frykt for å såre noen, så da føler hun at hun må ha unnskyldninger for å si nei.

Dette er vanskelig og jeg har ingen konkrete råd å gi deg, men jeg prøver å tenke at om det var meg som ikke ble invitert så er det helt sikkert en god grunn. Derfor blir jeg aldri fornermet eller såret om jeg ikke blir inkludert.

Håper dette ordner seg for deg, og at du ikke bruker altfor mye energi på dette. Lykke til!

20. november 2008 10:09:09

Hvor trist det enn er, må jeg innrømme at jeg ikke har noen venner - bare bekjentskaper... Ble veldig klar over det nå, da jeg leste tråden her

Som om denne dagen ikke var ille nok fra før, liksom!!

20. november 2008 11:30:55

Takk ...anne, og ja - selvfølelig Vi har alle mulige forutsetninger for å forstå og støtte hverandre, så dette trenger vi nok begge, tror jeg... Sitter hjemme med datteren i dag, og har det vanskelig (du vet...) så det er en ekstra tung dag...

20. november 2008 14:34:50

Hei Susanne!

Du skal ikke føle på at du har skrevet noe som andre blir i dårlig humør av. Synes egentlig at det var unødvendig at du skulle få dette. Hver å en må lese og ta til seg/trekke fra det som ikke passer. Slikt er det å være på et forum. Synes man ikke skal trekke ned andre slik (indirekte). Det er bare min mening. Da er det bedre å starte en ny tråd.

20. november 2008 18:14:01

Rita:

Selvfølgelig kan man skrive sine egne erfaringer rundt temaet (det gjør jeg selv også), men dette ble ensidig negativt fokusert, og jeg hadde reagert nøyaktig på samme måte som Susanne gjorde. Hun har tross alt startet en tråd, og spør om veiledning, da bør en kunne gi noe tilbake til den som skriver.
Flott at du og Anne har funnet hverandre her inne, ingenting er bedre enn det.