Du må være logget inn for å få tilgang til forum. Du kan gjøre det her
Forfatter
Melding
14. november 2008 12:46:14
Hei hei,ja jeg har så lett for å snakke bakvendt,og det kommer mye rart ut av min munn når jeg snakker skal jeg si dere.
Mange ord kommer jeg ikke på i farten når jeg snakker,og da sier jeg ord som ikke har noe med det jeg snakker om.
Feks.kan jeg neven at jeg her forleden sa til mannen min at han kunne jo bare kaste fiskeavfallet i POSTKASSA,han holdt på å flire seg skakk.
Så sier jeg helt andre ord som ikke passer i det hele tatt,ikke har noen av ordet i seg,slik som postkassa og søpplekassa,der kassa er med.
Så kan jeg sitte og ikke komme på hva et ord er,men klarer å komme på det til slutt,eller så kommer det et annet ord ut av min munn.Flere som har det slik???
Tror ikke jeg begynner å bli dement,men rart er det.
14. november 2008 13:09:27
Jeg er slik jeg også - enten kommer ikke ordet jeg skal bruke, ellers kommer helt feil ord. Min datter erter meg enda fordi jeg ba katta gå ned av snøfreseren (katta sto på varmepumpa) Det skal sies at katta heter Snøpels, så en liiiiiten sammenheng var det
Eller jeg rett og slett snøvler som om jeg skulle ha vært full, hopper over bokstaver, eller tar med altfor mange bokstaver. Skikkelig ekkelt nå det går på disse tingene, men jeg har skjønt at det er helt vanlig med sykdommen, og ikke hjernen det er noe galt med.
14. november 2008 13:29:47
Som om jeg skulle ha skrevet det selv! Utrolig irriterende og flaut. Enkelte lange ord er også vanskelig å uttale rett. Har aldri hatt problemer med det tidligere. Det stokker seg liksom. Får lyst å forklare at det er sykdommen, men ikke alltid det passer slik. De får bare tro det de vil. Men det er plagsomt når man mister ord og ikke får forklart akkurat det man vil eller får fullført setningen. Og utrolig stressende hvis man er i en gruppe med mange folk som venter på tur for å snakke eller man prater i telefonen.
Du er ikke alene!
14. november 2008 14:59:43
Jeg er også sånn.. og man havner i flaue situasjoner av det ja!..
En gang ramlet min svigermor på stuegulvet i en teppekant, og da vi kom dit på besøk etterpå la min ynste datter seg etter en stund,på gulvet, egentlig akkurat der svigermor hadde ramlet.. litt sånn som unger gjør av og til når de er litt "ålete", og kjeder seg litt i voksenselskap.. Også skulle jeg på tull(jeg sverger) si.. "du må ikke ligge der, for det er jo der bestemor pleier å ramle!.. Også sa jeg i stedet.. "du må ikke ligge der, for der pleier bestemor å velte(dvs. vælve,som vi sier her jeg bor..)!" Hjelpes.. det var sååååå flaut.. jeg skulle liksom bare tulle litt, også ... væææh!! Det var pinlig asså Og stua var full av folk og...
Heldigvis tok svigermor det pent, og dro meg bare litt i øra
Men i tillegg til alt det rare jeg sier, så er jeg nesten verre på alt jeg gjør.. I går la jeg majonesen i oppvaskmaskinen f. eks..
Og jeg har ikke tall på alle klesvaskene jeg har satt på, og ikke husker det etterpå, men går for å sette på en gang til, og blir sååå overasket selv.. hihi for det hadde jeg jo allerede gjort..
Forrige dagen snakket jeg og mannen min om at svogeren min hadde hatt bursdag den dagen, og jeg skammet over at jeg hadde glemt å gratulere han.. og så skulle jeg rydde litt på mobilen i går, og der fant jeg jo meldingen min til svoger da.. jeg hadde gratulert han!.. men kan ikke huske det!!.. Så jeg er et surrehue, ingen tvil om det
Jeg er som jeg er, mest pga at jeg blir distrahert av mine egen evne til å tenke på noe annet støtt, men også, så klart.. kroniske smerter, som tar min oppmerksomhet, og gjør meg distre og surrete.. Heldigvis er det sjelden jeg havner i farlige situasjoner av alt dette..
Marte
14. november 2008 16:42:50
Kjenner meg godt igjen her ja, mye rart som blir sagt innimellom, men jeg prøver å tenke etter hvorfor det skjer. Har en teori at det skyldes det kronisk lave energinivået jeg har, hodet føles fullt av bomull, og det er nesten umulig å være skikkelig skjerpet, dvs når jeg må konsentere meg om noe, må jeg nærmest snakke høyt til meg selv. Andre ganger er det fordi jeg er stresset eller er i en ubehagelig situasjon. Liker liksom ikke å miste kontrollen heller, og jeg er en type som har god oversikt og struktur, så jeg burde egentlig slappe av med det.
Jeg er fæl til å blande navna til barna mine selv om jeg har et av hvert kjønn... ja,ja de synes det er litt morsomt når mamma tuller, og i kampens hete ber dem ta på seg både det ene og andre om morgenen.
14. november 2008 23:49:56
Hehe, jada, er med i den klubben jeg også.
Men noe rart som ofte skjer meg, er at når jeg glemmer ord, kommer de helst på engelsk!!!
Så må jeg få hjelp til å oversette til norsk
Jeg har ikke noen annen engelsk bakgrunn enn at jeg hadde det på skolen......
Og likte det veldig godt......
15. november 2008 18:18:50
Hos meg dukker også ordene ofte opp på engelsk og jeg må slite for å huske hva ting heter på norsk! Merkelig, det der!
16. november 2008 20:47:29
Her signerer jeg også...
Og i helga har jeg vært ekstrem!
Har d noe m været å gjøre og at smertene mine har vært værre...???... Har dere tenkt over noe ang dette: har dere hatt mye smerter/vært dårlig/utmattet når dette har vært på d værste?
Trodde egentlig dette var 1 mer ME-symptom...
Men d er vel den nevrologiske delen av FM tenker jeg. For jeg tror d er mye nevrologisk med FM også - ikke bare revmatisk!
Men jeg tenker som så: er d bare ord som stokker seg eller uteblir så går d greit... Bare jeg ikke skolder barna i dusjen eller kjører på rødt lys og kræsjer eller noe ille som skader meg selv eller andre.
------
Vet dere hva jeg presterte å si i går? Jeg sku låne vaskemaskinen til xn ( min er ordnet nå da - etter mange mndr ) Da jeg kom dit var han borte. Og så så jeg d var klær i maskin. Jeg ringte han for å spørre om jeg sku sentrifugere klærne hans før jeg satte på min ladning. Og sa: Æ ska sætt på vaskemaskin m klea no, men sjer at du har så my klea i BILN din. Ska æ sentrifuger dem først??? Han var altså 7 km unna...
D må ha vært en kombinasjon av at jeg hadde enda en ladning m klær i bilen min.
Og i dag. Mange tilfeller. Men 1 ble jo litt snedig da: I en samtale m mamma kom vi inn på koselige broderte pynte-ostebånd, og jeg presterte istedetfor å si ostebånd m musemotiv sa: "sånn musebånd vettu..." Hva i alle dager er d da???
Og forrige helg da d var Farsdag sa jeg til pappa ( selvfølgelig mens jeg og 3 av mine 4 barn + mine 3 søsken med litt av fammen deres var til stede ) : Gratulerer m FARSSKAPSAKEN da... D har aldri vært tvil om hvem faren i vår familie er da..
Så at enkelte svar/tråder her inne på forumet er "tåkete", rart formulert er ikke rart i d hele tatt...
Heldigvis blir d tolket humoristisk da...
Piami
17. november 2008 17:28:19
Kjenner meg godt igjen, like etter at jeg har gjort noe så glemmer jeg det, feks satt på ris til middagen så glemmer jeg at jeg har gjort det og går ut på kjøkkenet for å sette på risen som faktisk allerede står på plata og koker, ha ha!
17. november 2008 17:32:18
Piami: lo så jeg holdt på å ramle ut av sofaen når jeg leste om Farskapssaken!!
Det er så godt å ha dere alle her inne, dere hjelper meg med alle mine følelser, får ut både tårer og i dette tilfellet latter
18. november 2008 10:30:54
Hahahaha......
Mange morsomme episoder her ja.... Velkommen til "korttidsminneforeningen". Jeg har visst vært formann der i mange år, med mannen min som æresmedlem. (enda han ikke har fm, han er bare glemsk).
Noen velger også å kalle det "gullfiskhukommelse".
Selv både gjør og sier jeg mye rart, men jeg må passe meg på grunn av jobben, da jeg er resepsjonist og møter masse folk hver dag. Jeg har en kollega som er flink til å huske for meg og hun er noen år yngre, men vi har mistanke om at hun også har fm, så vi får se hvordan det blir.
To surrehuer som deler en jobb der mye går ut på å huske ting, hahaha.....
Det skal sies at katta heter Snøpels, så en liiiiiten sammenheng var det
